10.29
Pornografi eller porno er tekster, bilder og filmer med seksuelt eksplisitt innhold som er laget for å virke seksuelt opphissende. Vanligvis er det framstillinger og skildringer av seksuell aktivitet mellom voksne mennesker, med særlig fokus på kjønnsorganer og samleie. Imidlertid omfatter pornografi ei rekke seksuelle handlinger, legninger og spesialiteter, såkalte fetisjer.
Betegnelsen hardporno brukes ofte om pornografi som skildrer seksuell aktivitet direkte og nærgående.
Mykporno skildrer sex og nakenhet, ofte mer subtilt. Av erotisk kunst forventes det i tillegg at verket har kunstnerisk egenverdi.
Grensen mellom hardporno og mykporno er vanskelig å skille.
Synet på pornografi gjenspeiler nesten alltid samfunnets seksualsyn for øvrig. Tradisjonelt har porno vært underlagt streng sensur. På 1960-tallet ble lovgivinga liberalisert mange steder i Vesten. Fortsatt er porno likevel omstridt, og mange betrakter den som en uønsket del av den private lavkulturen. Spesielt hevder kritikerne at pornoindustrien utnytter og objektiviserer kvinner, fremmer prostitusjon og skaper et falskt bilde av sex. Den blir òg beskyldt for å gjøre populærkulturen mer sexfiksert og hensynsløs. Forsvarerne mener på sin side at den stimulerer og frigjør.
Pornoindustrien omfatter produksjon og handel med pornografisk materiale. Den er i dag en del av den internasjonale økonomien og har betydelig omsetning.
Ordet pornografi er satt sammen av det greske porne, «skjøge», og graphein, «skrift».
Pornografi reguleres av Straffeloven § 204. Annet ledd beskriver hva som menes med pornografi:
Sitat    Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av lik, dyr, vold og tvang. Som pornografi regnes ikke kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål.    Sitat
– Straffeloven § 204
Når det gjelder pornografi med barn reguleres dette av Straffeloven § 204a.
Norge har lenge begrenset produksjonen og framvisinga av pornografi gjennom lovverket. Det meste av pornografi er forbudt å vise offentlig dersom det vekker alminnelig harme, og gjennom tidene har det variert hvor mye som skulle til for å få medhold i sensur hos rettsvesenet. Med henvisning til ytringsfrihet og kunstnerisk frihet blir enkelte ganger litterære, grafiske og filmatiske verk som mange vil kalle pornografiske, lagt fram offentlig for å provosere.
Visse former for pornografi kan være ulovlige å lage, selge, eie eller vise offentlig, slik som barneporno. Andre former for pornografi er for så vidt lovlige, men blir oftest solgt ulovlig som uregistrerte videofilmer.
Mye omtalte rettssaker om utgivelse av pornografi i Norge er saken mot Agnar Mykle for utgivelse av Sangen om den røde rubin i 1957 og saken mot Jens Bjørneboe for utgivelse av Uten en tråd i 1967.
Forretningsmannen Leif Hagen ble mye omtalt i mediene på 1970- og 1980-tallet da han fra 1972 begynte postordresalg av ulovlig hardporno og tjente seg rik på det. Han startet også mykpornobladet Aktuell Rapport i 1976. Av andre pornoblader kan ellers nevnes Lek og Cocktail. Det har eksistert flere slike, ofte kombinert med annet «mannestoff» som kriminalsaker og motorsport. Også flere manneblader, deriblant Alle Menn og Vi menn, har vist nakenmodeller som «utbrettspiker».
Stein-Erik Mattsson ble i 2002 anmeldt av SV-politiker Lena Jensen for brudd på straffeloven da han publiserte bladet Frie Aktuell Rapport med usladdet, det vil si usensurert, hardporno. Mattsson ble frifunnet både i tingretten og lagmannsretten, og endelig i Høyesterett i desember 2005. Det ble dermed lov å vise bilder av normal sex mellom voksne mennesker. «Porno-sladden» forsvant da fra norske pornoblader, men ikke fra hardpornofilmer sendt på kabel-TV-kanaler i Norge og på norske hoteller.

Ingen kommentarer.
Skriv kommentar